Hei, og velkommen til familien Overen sin hjemmeside. Vi er en liten familie med røtter fra Skjåk i Gudbrandsdalen og Eina på Toten.

I 1943 fødte Synne Overen en velskapt sønn (etter sigende) som fikk navnet Ole Arne. Ikke viste han da at senere skulle han bli overhode for vår familie. Hans Far Aksel Overen må ha vist dette, så han lærte gutten til å bli en stor leder. Han fikk også brødre, Tor Erik og Svein Magne han kunne sloss med. Vokste opp på Brandbu, og flyttet så videre til Hakadal da gutten var 12 år. Hans to brødrene bor der den dag i dag, med kjerringer og en haug med unger og barnebarn.

Vår leder derimot fortsatte sin vandring, og tok med seg sin kone Astrid, og deres da to barn, Arne og Steinar, og kjøpte hus på Hadeland, nærmere bestemt, Grua. Her slo de seg ned. Nina kom til verden en vårdag i April, født med kolikk, og vi brødrene lurte på hvordan vi skulle få stoppa kjeften på denne ungen. I dag skriker hun ikke lenger, men rappkjefta er hun.

11. Januar 1977 flyttet hele familien til Begnadalen i Valdres. Vi unga syns IKKE dette var noe kult, men det viste seg senere at vi tok feil. Begnadalen er en vakker plass hvor det faktisk bor folk. Dette er vel det stede vi unga kan se tilbake på som vårt barndomshjem. Vi var heldige som hadde vår Mor hjemme, mens det var Far som jobba hjerteinfarkt på seg, for å holde oss med mat og drikke. Ikke rart sånn som vi åt… Det første vår Mor sa til oss vår første dag i Valdres, var, ”vær høflige og greie mot voksne folk”, og det har vi levd etter siden.

Hvordan det gikk videre med oss alle, kan dere se ved og klikke på navnene til de enkelte personer på venstre side.

 

Hjemmeside

Hei, og velkommen til familien Overen sin hjemmeside. Vi er en liten familie med røtter fra Skjåk i Gudbrandsdalen og Eina på Toten.

I 1943 fødte Synne Overen en velskapt sønn (etter sigende) som fikk navnet Ole Arne. Ikke viste han da at senere skulle han bli overhode for vår familie. Hans Far Aksel Overen må ha vist dette, så han lærte gutten til å bli en stor leder. Han fikk også brødre, Tor Erik og Svein Magne han kunne sloss med. Vokste opp på Brandbu, og flyttet så videre til Hakadal da gutten var 12 år. Hans to brødrene bor der den dag i dag, med kjerringer og en haug med unger og barnebarn.

Vår leder derimot fortsatte sin vandring, og tok med seg sin kone Astrid, og deres da to barn, Arne og Steinar, og kjøpte hus på Hadeland, nærmere bestemt, Grua. Her slo de seg ned. Nina kom til verden en vårdag i April, født med kolikk, og vi brødrene lurte på hvordan vi skulle få stoppa kjeften på denne ungen. I dag skriker hun ikke lenger, men rappkjefta er hun.

11. Januar 1977 flyttet hele familien til Begnadalen i Valdres. Vi unga syns IKKE dette var noe kult, men det viste seg senere at vi tok feil. Begnadalen er en vakker plass hvor det faktisk bor folk. Dette er vel det stede vi unga kan se tilbake på som vårt barndomshjem. Vi var heldige som hadde vår Mor hjemme, mens det var Far som jobba hjerteinfarkt på seg, for å holde oss med mat og drikke. Ikke rart sånn som vi åt… Det første vår Mor sa til oss vår første dag i Valdres, var, ”vær høflige og greie mot voksne folk”, og det har vi levd etter siden.