Familien Overen

Om oss
f]>

OLE ARNE OVEREN

Dette er familiens overhode og desidert den eldste av familiens medlemmer. Tross hans høye alder, er han den fødte leder, inntil teflonhjernen innhenter han. Inntil da, er han sjefen over oss andre, ikke fordi han har kunnskapen, men fordi han er gammel. FAVORITUTRYKK: ”Røyk? Det er bare å slutte med det...”

 

Ole Arne Overen

 

Ole Arne, eller Ola som de fleste kjenner han, er familiens eldste. Han er Høvdingen. Han ble født i 1943 på Brandbu. (Ja, stemmer,- på Hadeland.)

Ola har vært gift med Astrid i en evighet og de fikk tre vellykkede barn, som igjen har produsert til sammen  7 barnebarn. Ingen skal komme å si at Overen ligger på latsiden!

FAVORITUTRYKK: ”Røyk? Det er bare å slutte med det...”

 

Ole Arne Overen

 

Ola er arbeidsnarkoman. Har har bygget opp et solid elektro-firma, hvor hele familien er eller har vært innom og hentet litt lønn opp gjennom årene. Ola er ikke den som liker å ta det med ro for lenge av gangen, for jobben er en del av livet hans. (Selv om det til tider kan være vel mye mas.) De eneste gangene Ola tok det med ro, var  da han hadde hytte på vestsiden av Randsfjorden.( På Hadeland, selvfølgelig.) Da slappet han godt av. Da spilte han blant annet badminton med sin datter SITTENDE i en campingstol.

På hytta var Ola skipsreder. Han eide en båt som han hadde et par turer med, helt til den holdt på å synke under et fryktelig uvær. Astrid og Ola hadde slitt i flere timer for å få båten i land,- da tauet røk tvers av. Astrid var glad til, for sank båten var de også kvitt hele problemet. Men Ola hadde kjøpt en solid båt, med dobbel bunn. Den sank ikke nei.. Men solgt,- det ble den.

Ellers liker Ola å drive i hagen, og han kan ha mange fikse ideer hvordan denne 5 mål store tomten skal se ut. Det er nok ikke få arbeidstimer han har lagt ned på Sagatun, både ute og inne. Det kommer også hele familien til gode, for da kan barna komme å rappe avleggere isteden for å kaste bort mange tusen kroner på å kjøpe selv. Så bare plant på du, far.

Ola var en av de første i Begnadalen som kjøpte seg PC og mobiltelefon. Dessuten hadde han mercedes en gang i tiden, som han var veldig stolt av. Ola pusset stadig Mercedes-stjerna med lommetørkle sitt. Bygdefolket var vel noe missunderlige på all denne herligheten, noe Ola hadde moro av.

Ola er den i bygda som har flest utelamper og han har overvåkningskamera på tomta si. Han er jo veldig praktisk anlagt, for da kan han følge med om barnebarna løper ut på veien, eller han kan bli varslet om det kommer besøk. En jul koblet han ringeklokken til fotocella ved port-stolpen. Så hver gang noen gikk/kjørte inn på garden, ringte det ”glade jul” inne. Ola har mange fikse ideer, og noen av dem går Astrid på nervene løs…

Olas interesser ellers er foto og film. Han jobbet en tid som frilans journalist for lokalavisen ”Varingen” i Nittedal. Ola har nesten bestandig med seg vesken sin med ørten kameraer dit hvor han ferdes og filmer og fotograferer unger og barnebarn.

Ola blir sjelden sint, og han liker ikke telefonselgere. De kan  han provosere såpas mye at de begynner å grine, hvis han er i det rett hjørne. De eneste gangen som far i huset kunne brumme litt, var da ungene kom hjem med karakterbøkene. Om karakterene ikke var av det beste, fikk var han fornøyd dersom vi hadde gjort vårt beste, sa han. Men han likte ikke det som sto i rubrikken ”fravær”.

Ola er opptatt av at alle rundt ham skal ha det bra, og han er svak for barnebarn som ringer til bestefar og lurer på om de han komme og sove over noen ”natterhvor hele familien er eller har vært innom og hentet litt lønn opp gjennom årene. Ola er ikke den som liker å ta det med ro for lenge av gangen, for jobben er en del av livet hans. (Selv om det til tider kan være vel mye mas.) De eneste gangene Ola tok det med ro, var  da han hadde hytte på vestsiden av Randsfjorden.( På Hadeland, selvfølgelig.) Da slappet han godt av. Da spilte han blant annet badminton med sin datter SITTENDE i en campingstol.

På hytta var Ola skipsreder. Han eide en båt som han hadde et par turer med, helt til den holdt på å synke under et fryktelig uvær. Astrid og Ola hadde slitt i flere timer for å få båten i land,- da tauet røk tvers av. Astrid var glad til, for sank båten var de også kvitt hele problemet. Men Ola hadde kjøpt en solid båt, med dobbel bunn. Den sank ikke nei.. Men solgt,- det ble den.

Ellers liker Ola å drive i hagen, og han kan ha mange fikse ideer hvordan denne 5 mål store tomten skal se ut. Det er nok ikke få arbeidstimer han har lagt ned på Sagatun, både ute og inne. Det kommer også hele familien til gode, for da kan barna komme å rappe avleggere isteden for å kaste bort mange tusen kroner på å kjøpe selv. Så bare plant på du, far.

Ola var en av de første i Begnadalen som kjøpte seg PC og mobiltelefon. Dessuten hadde han mercedes en gang i tiden, som han var veldig stolt av. Ola pusset stadig Mercedes-stjerna med lommetørkle sitt. Bygdefolket var vel noe missunderlige på all denne herligheten, noe Ola hadde moro av.

Ola er den i bygda som har flest utelamper og han har overvåkningskamera på tomta si. Han er jo veldig praktisk anlagt, for da kan han følge med om barnebarna løper ut på veien, eller han kan bli varslet om det kommer besøk. En jul koblet han ringeklokken til fotocella ved port-stolpen. Så hver gang noen gikk/kjørte inn på garden, ringte det ”glade jul” inne. Ola har mange fikse ideer, og noen av dem går Astrid på nervene løs…

Olas interesser ellers er foto og film. Han jobbet en tid som frilans journalist for lokalavisen ”Varingen” i Nittedal. Ola har nesten bestandig med seg vesken sin med ørten kameraer dit hvor han ferdes og filmer og fotograferer unger og barnebarn.

Ola blir sjelden sint, og han liker ikke telefonselgere. De kan  han provosere såpas mye at de begynner å grine, hvis han er i det rett hjørne. De eneste gangen som far i huset kunne brumme litt, var da ungene kom hjem med karakterbøkene. Om karakterene ikke var av det beste, fikk var han fornøyd dersom vi hadde gjort vårt beste, sa han. Men han likte ikke det som sto i rubrikken ”fravær”.

 

 

 

rt mange tusen kroner på å kjøpe selv. Så bare plant på du, far.

Ola var en av de første i Begnadalen som kjøpte seg PC og mobiltelefon. Dessuten hadde han mercedes en gang i tiden, som han var veldig stolt av. Ola pusset stadig Mercedes-stjerna med lommetørkle sitt. Bygdefolket var vel noe missunderlige på all denne herligheten, noe Ola hadde moro av.

Ola er den i bygda som har flest utelamper og han har overvåkningskamera på tomta si. Han er jo veldig praktisk anlagt, for da kan han følge med om barnebarna løper ut på veien, eller han kan bli varslet om det kommer besøk. En jul koblet han ringeklokken til fotocella ved port-stolpen. Så hver gang noen gikk/kjørte inn på garden, ringte det ”glade jul” inne. Ola har mange fikse ideer, og noen av dem går Astrid på nervene løs…

Olas interesser ellers er foto og film. Han jobbet en tid som frilans journalist for lokalavisen ”Varingen” i Nittedal. Ola har nesten bestandig med seg vesken sin med ørten kameraer dit hvor han ferdes og filmer og fotograferer unger og barnebarn.

Ola blir sjelden sint, og han liker ikke telefonselgere. De kan  han provosere såpas mye at de begynner å grine, hvis han er i det rett hjørne. De eneste gangen som far i huset kunne brumme litt, var da ungene kom hjem med karakterbøkene. Om karakterene ikke var av det beste, fikk var han fornøyd dersom vi hadde gjort vårt beste, sa han. Men han likte ikke det som sto i rubrikken ”fravær”.